Klassikere fra Telemark

I 2019 lagde Skien bibliotek kanon. Bibliotekarer og litteraturfolk ble invitert til å nominere kandidater. Prosjektet ble kalt Den litterære titopperen og var et resultat av Nasjonalbibliotekets Bokåret 2019.

Den litterære titopperen besto av ti titler i ti ulike kategorier. En av kategoriene ble kalt Klassiker-stien, og det ble bestemt at hver forfatter bare kunne få med én tittel.

Dette er de ti klassikerne som ble valgt fra Telemark:

Peer Gynt.

Dramatisk dikt. Gyldendal, 1867.

Henrik Ibsen, Skien.

Diktet regnes gjerne for vår litteraturs nasjonale hovedverk. Det ble skrevet etter Brand, og hovedpersonen er Brands motsetning. Mens Brand avviser alle kompromisser i tilværelsen, er setningen «Gå utenom» et livsprinsipp for Peer Gynt.

Heltens navn og mange enkelttrekk hentet Ibsen fra P. Chr. Asbjørnsens Norske Huldreeventyr og Folkesagn. Diktet bygger på sagnstoff, folketro og eventyrmotiver, og er et humørfylt oppgjør med nasjonalromantikken, fullt av hentydninger til personer og hendelser i samtiden, men samtidig er det en dyptloddende karakterstudie. Det har et mangfoldig persongalleri og foregår dels i Norge, dels i Nord-Afrika, dels på havet. Språket er friskt, med mange særnorske ord og vendinger, og versformen er smidig.

Verket ble straks en stor suksess. Ibsen hadde skrevet det som lesedrama, men den første av en lang rekke teateroppførelser i Norge og utlandet fant sted på Christiania Theater allerede i 1876. (SNL.no.)

 

Gobi. Barndommens måne.

Fabelprosa. Gyldendal, 1985.

Tor Åge Bringsværd, Skien.

Dette er beretningen om Wolfgang fra Godesberg, gjøgleren som ble født i året 1204 og som bare åtte år gammel dro ut for å befri Jerusalem og den hellige grav. Bak eventyret om Rottefangeren fra Hameln aner vi omrisset av en av de mest ubegripelige hendelser i europeisk historie: Barnekorstoget. Tusenvis av franske og tyske barn forlot sine hjem og foreldre. De trodde Middelhavet ville dele seg og at Gud ville la dem gå tørrskodd over. I stedet ble de røvet av pirater og solgt som slaver i Alexandria.

1200-tallet var også mongolenes århundre. Under ledelse av den legendariske Djengis Khan vandret de som et stormvær over den østlige verden. I Wolfgang fra Godesberg samles strømninger fra tre vidt forskjellige kulturer: Kristendom, Islam og Taoisme. Barndommens måne er den første av fem bøker i romanserien Gobi. Denne første romanen mottok Kritikerprisen.

 

Livshus.

Dikt. Aschehoug, 1995.

Halldis Moren Vesaas, Vinje.

Halldis Moren Vesaas siste diktsamling, og første bok med nye dikt på førti år kom ut samme år forfatteren døde. I 1994 fikk Moren Vesaas Brageprisens hederspris. I det siste leveåret sitt gjorde hun ferdig manuskriptet til Livshus, en av de største suksessene noen lyriker har oppnådd her i landet. Livshus har hverdagslige tema fra et langt og rikt liv.

Forfatteren mottok Doblougprisen 1960. Bastianprisen 1961. Brageprisens hederspris 1994. Hun var medlem av Norsk kulturråd 1965–73, og medredaktør av Samtiden 1979–82.

 

Fotefar.

Dikt. Aschehoug, 1947.

Aslaug Vaa, Vinje.

Aslaug Vaa (1889–1965) debuterte som lyriker 1934 med Nord i leite. Hu ga ut sju diktbøker og fire skuespill. Fotefar var hennes femte diktbok, og den inneholder flere av hennes beste enkeltdikt, som «Moreld». Både som lyriker og dramatiker er hun en original og følsom dikter med en fin og sterk naturfølelse og sans for folkeminne og fortid, kombinert med moderne livsfølelse. Som skribent formidlet hun sitt inngående kjennskap til europeisk åndsliv. Kunstnerlønn fra 1955. (SNL.no.)

 

 

Draumkvedet.

Folkevise. Sannsynligvis fra slutten av middelalderen.

Den nye religionens trosforestillinger og moral var grunnleggende forskjellige fra de hedenske. Skriftene viser hvordan en ny religion forhandles frem med lover og befestes gjennom kirkens oppdragende virksomhet, for eksempel i prekenen. Etter hvert ga det nye verdensbildet seg uttrykk i mektig visjonsdiktning. Religionsskiftet i norsk middelalder var en radikal prosess som snudde om på tidligere forståelse av menneske, guder og makter. Samlingen viser hvordan religion både handler om politisk makt og følelsesmessige opplevelser. Gjennom lovtekster, visjonsdiktning og helgenlegender ser vi religion som politikk, åpenbaring, gudslengsel, mystikk, moral og underholdning.

Det handler om Olav Åsteson eller Åkneson, som julaften faller i ekstatisk søvn og ikke våkner før trettendedag jul. Da rir han straks til kirke, setter seg i kirkedøren og forteller «draumane mange». I dødsriket har han hatt en uhyggelig ferd, han har passert over «håge Gjallarbrui» med sylkvasse pigger og med farlige dyr som voktere, han har fått et glimt av Paradis, «det lyser ivi vene lond», før Guds mor bød ham å reise til Brokksvalinn for «der sko domen stande», den foreløpige dom over sjelene.

Draumkvedet er særlig funnet i Telemark, hvor Jørgen Moe og Magnus B. Landstad fikk de første oppskrifter i 1840-årene. Det finnes i alt over 100 oppskrifter av Draumkvedet, men de aller fleste er små bruddstykker. Granskerne regner to oppskrifter som særlig verdifulle, etter Maren Ramskeid i Brunkeberg og Anne Lillegaard i Lårdal. De siste oppskrifter ble gjort av Rikard Berge i årene 1910–20. (SNL.no.)

 

Ferdaminne frå sumaren 1860.

Reiseskildring. 1861.

Aasmund Olavsson Vinje, Vinje.

Ferdaminne er det første større verket på landsmål (nynorsk) overhodet. Det ble utgitt i to hefter, i februar og juli. Det første ble sendt abonnentene av ukeavisen Dølen til erstatning for de numrene som uteble mens redaktøren (Vinje) foretok den reisen han rapporterer fra i boken. Det andre måtte de betale for. Framstillingen veksler mellom dikt og prosa. I 1967 ble Ferdaminne innlemmet i samleverket Norges nasjonallitteratur.

Minnene er forfatterens egne, og de er bare noen måneder gamle. Reisens mål er Karl XVs kroning i Trondheim. Dit går forfatteren stort sett til fots. På hjemveien avbrytes fortellingen halvveis nede i Gudbrandsdalen. Trolig hadde Vinje da fylt det antall spalter han hadde til rådighet.

Fortellingen om det forfatteren ser og opplever på turen, og om de menneskene han møter, utgjør grunnstrukturen i verket. Samtidig tegner han et utførlig bilde av seg selv som reisende resonnør.

Som bok ble Ferdaminne utgitt første gang i 1871, året etter Vinjes død. I 1911 kom den første skoleutgaven. Som pensum overtok Ferdaminne hegemoniet til Storegut fra midten av århundret. SNL.no

Små nøkler store rom.

Roman. Cappelen, 1988.

Bjørg Vik, Porsgrunn.

Små nøkler store rom er den første fortellingen i trilogien om Elsi Lund, jentungen fra Collettsgate i Oslo, som var fire år da krigen kom til Norge. Bjørg Vik gjenskaper miljøet i sin barndoms gate og gir samtidig et bilde av en hel epoke. Menneskene i den helt vanlige - nesten fattige og overbefolkede - leiegården ved St. Hanshaugen kommer oss merkelig nær. Med deres daglige strev, men også med deres drømmer og uforløste lengsler. Boken er skrevet med humor og varme. Mottok Bokhandlerprisen.

 

Blinddøra.

Noveller. Gyldendal, 1997.

Hans Herbjørnsrud, Notodden.

I tre lange noveller presenterer forfatteren oss for et knippe menneskelige og litterære mysterier. Tittelnovellen handler om hemmeligheter og skjebner som skjuler seg i hulveggen bak en blindet dør. I «Kai Sandemo», som begynner på dansk og ender opp i klingende nynorsk, skaper forfatteren på sandemosesk vis et urovekkende og gripende portrett av en broder-morder med mange navn og flere identiteter. «Avtrykk» er en absurd, alvorlig og humoristisk novelle om å drepe sine forfedre. Boka mottok Kritikerprisen og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Smuglere.

Kriminalroman. Gyldendal, 1935.

Arthur Omre, Porsgrunn.

Arthur Omre fikk flere dommer; for smugling, vold mot politiet, svindel og tyveri. I 1935 slapp han ut av fengsel etter halvannet år. Han bokdebuterte samme år med Smuglere (basert på egen erfaring med brennevinsforbudet). Oppfølgeren Flukten kom ut året etter.

«Smuglere er ein roman med stort tempo. Her er spenning og driv frå første til siste side, og det dreiar seg ikkje berre om kor lenge hovudpersonen skal greie å halde seg utanfor fengselsmurane, men korleis det skal gå med han som menneske. Det siste ligg meir eller mindre mellom linjene. Romanar som Smuglere og Flukten kan kallast «hardkokte» romanar i Hemingway-stil, jamvel om Omre sa at han aldri hadde lese eit ord av Hemingway». (Olav Solberg, Norsk biografisk leksikon og Wikipedia.)

 

Is-slottet.

Roman. Gyldendal, 1963.

Tarjei Vesaas, Vinje.

For Is-slottet fikk Tarjei Vesaas, som første norske forfatter, Nordisk Råds Litteraturpris i 1963. Boka er filmatisert og oversatt til en rekke språk.

Boka forteller om vennskapet mellom to jenter i pubertetsalder, Siss og Unn. Unn går for langt inn i den frosne fossen, og Siss kjemper en lang vinter mot frosten i sitt sinn. Jentene opplever at det blir knytta bånd mellom dem på et vis de ikke kan forklare. De er to i en og en i to. Dette er en roman om gryende følelser, om å være alene og fremmed i verden, om å være barn og stå på terskelen til voksenlivet, og om det mørke grenselandet i sinnet der mange slags krefter, drømmer og drifter kjemper om makta.

Særlig gode ti på topp-lister har elleve titler! Så også denne lista.

Selv-anden på 86° 14'.

Dagbok. Aschehoug, 1898.

Hjalmar Johansen, Skien.

Boka skildrer Hjalmar Johansens reise til Nordpolen fra 1893-96 med oppdageren Fridtjof Nansen og hans skip, Fram. Med forfatterens egne beskrivelser om sledeturen de foretok fra Fram til 86° 14. og overvintringen de måtte foreta i en steinhytte i Frans Josef Land.

Hjalmar Johansen var en norsk polfarer. Han er mest kjent som deltager på Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon over Polhavet i 1893–1896 og Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen i 1910–1912 (SNL.no.)

 

Lån bøkene her

Frontbildet av Gaustatoppen: Geir Hval/Wikimedia Commons.