Festiviteten er et av Skiens mest betydningsfulle kulturbygg, med en historie som strekker seg tilbake til 1891.
Fakta om Festiviteten:
- Adresse: Hesselbergs gate 2
- Byggeår: 1891
- Festiviteten ble åpnet på Ibsens fødselsdag 20. mars 1891.
- Arkitekt: Paul Due
- Stil: nyrenessanse
- Under 2. verdenskrig ble festiviteten annektert av nazistene og brukt som hirdhus.
- Fra 1986-2010 var festiviteten fast spillested for Teater Ibsen.
Festiviteten er et av Skiens mest betydningsfulle kulturbygg, med en historie som strekker seg tilbake til 1891. Huset ble reist som byens nye kulturhus etter bybrannen i 1886, og åpnet høytidelig på Henrik Ibsens fødselsdag 20. mars 1891. Arkitekt Paul Due sto bak utformingen, og valgte en nyrenessanse-inspirert stil med detaljer som balkong, relieffer og klassiske pilastre – trekk som fremdeles preger byggets særegne uttrykk.
Et hus med mange liv
Siden åpningen har Festiviteten hatt en sentral plass i Skiens kultur- og byliv. Bygget rommet opprinnelig både folkebad og dampbad, restaurant, festsal og scene – et viktig samlingspunkt for byens innbyggere. Gjennom årene har huset vært benyttet til et mangfold av aktiviteter: teaterforestillinger, konserter, danseskole, bingo, religiøse møter og sammenkomster for blant annet Frimurerlosjen, Skien Klubselskab og Maran Ata-bevegelsen med Åge Samuelsen.
Under 2. verdenskrig ble Festiviteten annektert av nazistene og brukt som hirdhus og hovedkvarter. Etter krigen fortsatte bygget å være en viktig kulturarena, og fra 1986 til 2010 fungerte det som fast scene for Teater Ibsen (tidligere Telemark Teater).
I nyere tid fikk Festiviteten et nytt kapittel da rapduoen Karpe kjøpte eiendommen i 2018 og brukte den som musikkstudio og event-sted.
Henrik Ibsen, som ble invitert til åpningen i 1891, men ikke kunne komme, uttrykte i et brev til sin søster Hedvig Stouland hvor sterkt han fremdeles følte tilknytning til fødebyen:
«Gid jeg så sandt kunne have været tilstede ved den lejlighed… Gennem alle de fraværelsens år har det stedse stået for mig som om jeg fremdeles hørte hjemme i fødebyen.»