Ibsengården i Snipetorpgata 27 ligger i Snipetorp, Skiens eldste bevarte boligkvarter, og er en viktig del av byens kulturhistorie.
Fakta:
- Adresse: Snipetorpgata 27
- oppført mellom 1780-1830
- hjemmet til Henrik Ibsens familie i flere år fra 1843
- vernet i 1954
- overtatt av Skien kommune i 1961
Bygningen er særlig kjent for sin nære tilknytning til familien til Henrik Ibsen. Her bodde hans foreldre og søsken i flere år, selv om Henrik Ibsen aldri selv hadde fast bopel i huset.
Familien flyttet til Snipetorpgata 27, omtrent samtidig som Henrik forlot Skien for å bli apotekerlærling i Grimstad. Huset ble kjøpt i desember 1843 av Ibsens onkel, Christopher Blom Paus, som lot sin halvbror Knud Ibsen og kusinen Marichen Altenburg bo gratis i deler av bygningen fra 1844. Henrik Ibsen besøkte familien i huset ved minst to anledninger, i 1845 og 1850.
Bygningen er i dag fredet av Riksantikvaren, og regnes som en av de viktigste bevarte bygningene fra Henrik Ibsens oppvekstmiljø i Skien.
Snipetorp - gamle Skien
Snipetorp er et av få boligkvarterer som overlevde bybrannene i 1854 og 1886. Området gir et sjeldent innblikk i det gamle Skien, med sammenhengende trehusbebyggelse fra slutten av 1700-tallet.
I dag har Ibsengården fått nytt liv som bolig og arbeidssted for kunstnere som mottar Skien kommunes kunstnerstipend.
Arkitekt Wilhelm Swensen skriver i 1954 (gjengitt i boken Ibsengården på Snipetorp):
«Om det gamle huset med sine krinkelkroger og sitt verdige forsøk på å hevde seg i den lille bygaten, har betydd noe for Henrik Ibsens diktning, vet vi ikke. Men det er som om huset har fått noe av hans personlighet. Når porten er lukket, eier huset en tilknappet verdighet, med sine sirlige vindusrekker, en trang til selvhevdelse ved de fine linjene i valmtaket. Det vil liksom ikke ha noe med de andre hus i gaten å gjøre. - Men bak denne tilknappede front, bak verdigheten, er det er vrimmel av de underligste sammenfiltrede ledd, med gløtt inn i hemmelige gjemmer. Og alt munne ut i den intime yndige verden som haven danner, lukket ute fra verden og likevel med utsyn over den.”
