Børsesjø

Innsjøen er grunn og næringsrik med gjennomsnittsdybde på bare to meter. Største dyp er under fem meter. Rundt det meste av innsjøen er det landbrukseiendommer. Geologiske forhold gjør sjøen naturlig næringsrik. I tillegg kommer tilsig av næringsstoffer fra landbruket.

De to bekkene Semsbekken og Kjærrabekken tilfører vann i den nordlige delen av innsjøen, mens elva Leirkup leder vannet ut fra Børsesjø og sørover gjennom Gjerpensdalen. Under is- og snøsmelting om våren, samt nedbørsrike perioder om høsten, blir breddene ofte oversvømt.

Børsesjø ble naturreservat i 1976. Besøkende må derfor sette seg inn i de lokale reglene og følge disse. Det er satt opp informasjonstavler som inneholder både regler og naturverdier.

Vegasjon

Næringstilgangen skaper stor frodighet både i vannet og langs land. Store takrørbelter dominerer langs breddene. I tillegg er det partier med krattskog både i sør, vest og øst. 

Om sommeren gror Børsesjø kraftig til med arter som nøkkerose, tjønnaks og den sjeldne vannplanta hornblad. I de fuktige områdene langs breddene vokser arter som myrkongle, sverdlilje, vasstelg og den giftige planten selsnepe.

Fugleliv

Børsesjø har et uvanlig rikt fugleliv. Innsjøen, våtmarkene og områdene rundt er viktige både for hekkende fugler og som raste- og hvileplass for trekkfugler vår og høst. Omkring 250 arter er registrert. Av disse er omkring ett hundre arter påvist hekkende.

Når isen smelter, strømmer fuglene til. Ender, gjess, svaner, sothøns og dykkere er tallrike i de åpne råkene, mens flokker med viper sitter på iskanten og langs breddene. 
Utover våren sprer de rastende fuglene seg. Mange trekkfugler drar videre til fjells eller mot nord. Da overtar hekkende par de åpne vannflatene og breddene langs innsjøen. I takrørbeltene og krattskogen hekker vannrikser, sivspurver, skjeggmeiser, rørsangere og en rekke andre arter. Krattskog og takrørbelter gir skjulesteder for unger som skal vokse opp. 

På jordene omkring Børsesjø har vipene holdt stand til tross for stor nedgang over hele Europa. Både landbruksetaten, grunneiere rundt innsjøen og Birdlife har samarbeidet om tiltak som skal hjelpe vipene å få fram unger.

1-2 par med sivhauker hekker ved innsjøen. De skjuler reirene sine i takrørskogen. Fra april og utover sommeren kommer daglig fiskeørner som stuper etter fisk. 
Mange sjeldne arter er gjennom årene observert ved Børsesjø. En oversikt over alle observerte arter kan en finne på Artsobservasjoner.no.

Kunstig fugleøy

Både hettemåker, fiskemåker og makrellterner er forsvunnet som hekkefugler ved Børsesjø. Det kan være flere årsaker til dette, slik som gjengroing av naturlige hekkeplasser, predatorer som mink og rev mm.
 I 2023 ble det bygget og plassert en kunstig øy, en «fugleflåte» utenfor amfiet. En håper denne kan bidra til at en eller flere av disse artene igjen etablerer seg som hekkefugler. 
Fisk
Som næringsrik og grunn innsjø er Børsesjø rik på fisk. I gammel tid ble det høstet stor gjedde, og Børsesjø ble ansett som en av landets beste gjeddesjøer. Stor fisk ble tatt på sluk og i garn. 
Innsjøen har i tillegg til gjedde en god bestand av abbor og sørv.

Fiske kan kun foregå utenfor fredningstida.

Tilrettelegging for publikum

Det er den vestre siden av Børsesjø som er tilgjengelig for publikum. I sørvest finnes et fugletårn bygd på 1980-tallet. Det er merket tursti fra Gjerpen menighetshus fram til dette. 

I nordvest er det bygd et fugleamfi, innviet i 2019. Dette har moderne løsninger med observasjonsmuligheter i to plan. Nedre plan er overbygd og har benker i hesteskoform der grupper kan samles og få informasjon. 
Grunnplanet har universell utforming.   

Mellom disse to observasjonsinnretningene i sør og nord er det bygd gruset gangveg. Det er også plassert informasjonstavler om fuglelivet flere steder langs gangveiene, i amfiet mm.

Nær amfiet ligger Børsesjø Våtmarksenter som driftes av BirdLife Grenland lokallag. Bygget inneholder kontor og et fellesrom som brukes til ulike arrangementer. Langs fronten av Våtmarksenteret er det stor, langsgående veranda med utsikt mot innsjøen. Denne er universelt utformet. Ved Våtmarksenteret drives bl.a. fangst og ringmerking av fugler. 

Skjøtsel

Næringstilgangen medfører kraftig vekst både i vannet og kantsonene. Takrørbeltene har gjennom årene bredt seg mye utover i vannet. Busker, kratt og urter vokser kontinuerlig. Fysiske inngrep med nedskjæring av krattvegetasjonen er derfor blant tiltakene som gjøres.

Beitende dyr reduserer noe av tilveksten. Flere steder holdes grasvegetasjonen kort. Dette hjelper bakkehekkende fugler.  Grunneiere og Statsforvalter samarbeider om skjøtsel i området.