Byvekstavtaler er spleiselag mellom kommuner og staten, for å gjennomføre tiltak og prosjekter for gange, sykkel, buss, jernbane, vei og arealbruk i de ni største byområdene i Norge. Dagens bypakker og belønningsordningen skal fremover samles i disse avtalene. Dette er regjeringens politikk for å svare på klimautfordringene vi står overfor i de største byområdene. Stortingets klimaforlik slår fast at veksten i persontransport med bil skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette kalles nullvekstmålet, og skal bidra til at utslippene fra veitrafikken går ned.
I byvekstavtalene får byområdene tilgang til statlige midler som kun finnes innenfor denne ordningen. Midlene staten bruker i byvekstavtalene bevilges gjennom Nasjonal transportplan (NTP). Byområdet forhandler med staten om hvilke og hvor mange prosjekter som skal inngå i avtalen. For å kunne inngå avtale, har staten satt krav om at byområdet må overholde nullvekstmålet, og utvikle byområdet med en arealbruk som gjør det enklere å sykle, gå og kjøre kollektivt.
Byvekstavtalene vil inngås for et avgrenset tidsrom, vanligvis 7-10 år av gangen. Når den inngåtte avtaleperioden er over, må byområdet avklare om det ønsker å gå videre med en ny avtale eller ikke, og eventuelt gjøre nye politiske vedtak og forhandle på nytt.
Forslag til prosjekter i en byvekstavtale for Grenland ble politisk vedtatt i 2019. Sammen med en vedtatt Bypakke Grenland fase 2 vil dette være byområdets grunnlag for forhandlinger om en byvekstavtale. Når et utkast til avtale er fremforhandlet, skal forslaget til byvekstavtale igjen til lokalpolitisk behandling.