Kulturkvartalet B

Se arkitektens presentasjonen av alternativ B i Kulturkvartalet.

Ibsens samlede - Alternativ B Kulturkvartalet

Hovedideen i «Ibsens samlede» er et kompakt biblioteksareal som spiller på gjenbruk av Brunosten og som legger til rette for sambruk med Ibsenhuset. Fasadeutformingen har gjenkjennbare formelementer fra Ibsenhuset. Estetikken baserer seg på kvadrater og kassetter fra kulturhuset som tolkes videre i det nye biblioteket og skaper en sammenheng mellom nytt og gammel. Fasadenes dype kassettform i tre gir innvendige nisjer for bruk til ulike aktiviteter. Dette signaliserer et levende bygg som kan leses fra utsiden så vel som fra innsiden. Biblioteket har innganger fra Skistredet og fra parken. I Brunostens grunnplan er det lagt til et tilleggsareal som skaper et høyreist foajerom over to etasjer og binder Skistredet sammen med parken med en bred amfitrapp. Amfitrappen fortsetter på utsiden av biblioteket som en offentlig trapp fra Skistredet og opp til Ibsenhuset. I biblioteksfoajeen er det illustrert en gjennomgående bokhylle som binder de to hovednivåene visuelt sammen. Foajeen kobler seg til Ibsenhuset fra nedre nivå. I utomhusplanen er det foreslått et vannelement foran Ibsenshusets inngangsparti som ender i et lite fossefall ned til Skistredet, dette for å spille opp mot Ibsens beskrivelse av elementet vann i flere av bøkene. ‘Ibsens samlede’ har et moderne uttrykk i massivtre, glass og gjenbruk av tegl. Bygget strekker seg over 5 etasjer og fremstår synlig i byens silhuett.

Bak "Ibsens samlede" står:

Snøhetta Oslo AS

Kjetil Thorsen, Simon Ewings, Jenny Osuldsen, Rikard Jaucis, Frank Nodland, Tarjei Svalastog, Nina Bjerve Andersen, Romana Suitner, Frode Degvold, Shannon Rafferty, Kristian Edwards, Danilel Berlin, Tommaso Maserati, Luca Bargagli.

Rådgivere:
Bollinger + Grohmann Ingenieure: Mattias Stracke og Michael Lommertz
Ibsenmuseet i Oslo: Erik Henning Edvardsen.

Her kan du se en presentasjonsvideo av bestillingen arkitektene fikk.

Ibsenbiblioteket informasjonsfilm

Juryens medlemmer 

Vedtatt av formannskapet 29.01.2019

• Ordfører Skien kommune - Trond Ballestad (SP)
• Varaordfører Skien kommune - Trude Tvedt (AP)
• Representant fra opposisjonen Skien kommune - Emilie Schäffer (H)
• Prosjekteier/kommunalsjef BDK – Karin Finnerud
• Biblioteksjef – Henriette Stoltz
• Prosjektleder Ibsenbiblioteket – Gunn Marit Christenson
• Fagrådgiver Ibsen – Anette Storli Andersen
• Arkitekt fra kommunen/plansjef – Olav Backe-Hansen
• Sivilarkitekt MNAL Jan Erik B-J Rossow, Arkitekt MNAL, daglig leder og partner Vill Mer og Partner Vill Arkitektur
• Sivilarkitekt MNAL John Arne Bjerknes, ARCHITECT, PARTNER, DESIGN LEADER I NORDIC — OFFICE OF ARCHITECTURE,
• Sivilarkitekt MNAL Berit M. Ivsersen, sivilarkitekt MNAL, Børve Borchsenius Arkitekter AS

Jurysekretærfunksjonen vil bli ivaretatt av NALs konkurransesekretariat. Juryens sekretær er: Konkurranseleder i NAL/sivilarkitekt MNAL Gisle Nataas.

Jurykriterier

Vedtatt av formanskapet 23.04.2019

Overordnet arkitektonisk grep:

Samlet skal de arkitektoniske grep medvirke til å få et nøkternt ikonbygg, som gir rom for

hverdagslivet og samtidig vekker oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt:

• med referanser til og som tolker Ibsens verk.
• gir form til Skien som den gode og inkluderende møteplassen.
• skaper forbindelser mellom Ibsenbiblioteket, Ibsenhuset og byen, både visuelt og funksjonelt.
• legger til rette for mangfoldig bruk, både effektiv hverdagsbruk, unike opplevelser og fordypning over tid.
• integrerer funksjoner og tjenester i én institusjon på en arealeffektiv måte, der samme areal kan fylle flere funksjoner på ulike tider av døgnet.
• gjør det lett å orientere seg og forflytte seg i bygget for publikum, i alle aldre og med ulike funksjonsnivåer.

Bærekraftige løsninger-miljømessig og økonomisk:

• som etterstreber/beskriver løsninger som vil gi en vesentlig reduksjon i klimafotavtrykket (i forhold til sammenliknbare referansebygg).
• har materialkvaliteter som tåler intensiv bruk over tid.
• som sikrer lave driftskostnader i et livsløpsperspektiv.

Gjennomførbarhet:

• konseptet skal kunne skaleres opp og ned, avhengig av endelige vedtak om økonomiske rammer og nasjonale oppgaver.
• synliggjøre opp- og nedskaleringsmulighetene gjennom å prioritere hvilke deler av prosjektet som kan økes/reduseres dersom byggekostnadene skal tilpasses.